”Digtets aand” – Johan Sebastian Welhaven – Oppgaver:

1) Dette er et metadikt. Det betyr at diktet beskriver et annet dikt i teksten.

2) Hovedinnholdet i første strofe er: Hvilke ord kan brukes for at diktet skal røpes?

3) Denne tanke er frigjort fra ”Af Sprogets strenge Bygning”, Som vil si din egen hjerne og hodet.


4)


5) I følge dette diktet er det som gleder en dikter mest at de som leser diktet, får en opplevelse av lykke som varer livet ut. At diktets budskap kommer frem til leseren, gjør en forfatters verk til ”et evig liv”.

6) A) De er alle nevnt i diktet, noe som gjør at alle er involvert. Dikteren prøver å formidle noe til leseren, samtidig som han nevner leseren i diktet. Diktet forteller også om hva som gjør en dikter glad og lykkelig. Derfor henger diktet og dikteren sammen.

B) Det som gjør diktet til et dikt er at diktet er for det første delt opp i strofer, og setningene er korte. Innholdet er også filosofiske tanker og beskriver mye om dikt i seg selv.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland begynte i en tidlig alder å studere teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning.

Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt om i Norge. 17. mai feiringen med barnetog er også Henrik Wergelands fortjeneste. Det var han som startet denne tradisjonen, og den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet.

Noen av hans viktige litterære verk er:

- ”Skabelsen, Mennesket og Messias”, 1830
- ” Digte, Første Ring”, 1829
- ” Spaniolen”, 1833
- ” Barnemordersken” (skuespill), 1835
- ”Campbellerne”, 1838

Noen linker:
www.norsknettskole.no
www.snl.no/Henrik_Wergeland

Handlingsreferat : "Jeppe på bjerget"

Jeppe på bjerget handler om en fattig alkoholisert bonde som er full mesteparten av tiden. Hans kones navn er Nille og er streng mot han. Da hans kone gir han i oppdrag å dra til torvet for å kjøpe grønnsåpe, ender det med at han går innom skomaker Jakob, for å prøve å bytte en skilling mot brennevin i stede. Han bruker til slutt pengene han fikk av kona til å kjøpe brennevin på. Han blir dermed full, og faller om. Baron Nilius og hans men oppdager Jeppe liggende på bakken, og planlegger å lure han. De legger han i Baronens seng for at han skal tro han er Baronen selv når han våkner. For å innbille han at han har vært i paradis drikker de han full, og tar på han hans gamle klær. Jeppe skjønner ingen ting og blir meget forvirret. Han er skeptisk til hva som skjer, men han blir overbevist til slutt. Ved en middag drikker han seg fullere og fullere og slokner til slutt om. Da han våkner opp igjen har han på seg sine gamle klær, og ligger på møddingen. Nille finner han sovende, og lurer på hvorfor han ikke har kjøpt grønnsåpen. Ingen tror han når han sier han har vært i paradis. Deretter blir Jeppe beskyldt for å ha brutt seg inn i Baronens hus, og han dømmes til å bli hengt opp i en galge og forgiftet. Da giften bare var en dvaledrikk, våkner han opp og drar til slutt til Jacob, og drikker for tolv skilling.

Sentrale begreper - komedieteori

Lystspill: "En humor uten baktanke". En ren komedie der hovedpoenget er å vekke humor og latter.

Sit - com : En forkortelse for " situasjonskomedie". Den er mest utbredt på tv, og sentrerer seg rundt gjennomgangsfigurer som følger et slags handlingsløp sentrert rundt et felles miljø.

Svart komedie:

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg var en av hovedpersonene innen dansk-norsk litteratur på 1700- tallet. Han skrev flere forskjellige sjangere, men var mest kjent for komisk og satirisk diktning. Han ble også som historiograf godt bemerket. Mange av Holbergs komedier ble satt opp i teater, noe han også gjorde stor suksess med. " Jeppe på Bjerget", Komedien om den vegelsinnede, Den politiske Kandestøber og Komedien om den parisergale Jean de France hører til hans mest berømte karakterkomedier.

Karakterkomedier vil si der hvor historiene baseres på hovedpersonene som har en eller annen svakhet.Holberg har tilsammen skrevet 26 komedier, komediene kan deles inn i "intrigekomedier" og "de store komediene". I de store komediene går hovedfokuset ut på satiren. Intrigekomedien er teaterstykker i en eller tre akter, mens de store komediene er teaterstykker i fem akter.
”Jeppe på berget” handler om en Dansk bonde, hvor det er hans svakheter og feil som blir bemerket. Det er en historie som tydelig får frem at ikke hvem som helst kan styre et land og at noen mennesker ikke alltid finner seg like godt til rette.

Hamlet - Nynorsk monolog:

Spørsmålet er – å vere eller ikkje:
Om det gjer meir storsinna å tåle ein voldsam skjebnes kast og pilregn, enn å ta til våpen mot eit hav av sorger, og sløkke dei i trass? Å sove, døy - meir er det ikkje; sei at søvnen sløkk kvar hjartesorg og tusen røystingar som kroppen arve – ja, eit endelekt vel verdt å draum om; å sove, døy. Å sove, kanskje draum. Det er haken; for dødens draum følgje dødens søvn når vi har snodd oss ut av livets skinn, og derfor stoppar vi. Vi overveie og får eit langt liv i elendeheita. For kven kan tåla verdas pryl og spott, tyrannars trykk og arrogant forakt, ein kjærleik som hånas, rettsleg sommel, betente embetsmenn og alle spark som avskum langer ut mot den som tiar, kvis regnskapet kan slettas, gjeras opp med ein sløv dolk? Kven gadd å bæra lasten, å slita livet ut med pust og pes, kvis ikkje angst for noko etter døden, eit ukjent land som ingen reisande kan vende heim frå, lamslo vilja vår, og gjorde at vi velje dagens nød og ikkje flyktar til den ukjente? Bevisstheita gjer alle til kujoner; og dermed vil den resolutte glød lett bleikne under tankens gustne skinn, og verksomheita som har kraft og meining vil bøya av og mista kravet på å kallas handling. – Roleg nå, min vakre og deilege Ofeila. – Husk å be for alle mine syndar.

Oppgaver – Språklige forhold 1350-1600

1) Fra 1350 kom oppløsningen av det norrøne språket mer og mer til utrykk også i skrift. Eldre former ble blandet med nye, og både norske, svenske og danske former er å finne i mange tekster. Sammenblandingen økte stadig, og i første halvdel av 1500- tallet var det lite igjen av det norrøne språket. Språket som etablerte seg, kaller vi moderne norsk eller nynorsk språk. De moderne norske dialektene tok også form. På 200 år skjedde det en enorm utvikling av språket vårt.
a) Vi ville nok hatt problemer med å føre en samtale med en viking på denne tiden pga. det norrøne språket. Rare ord, bokstaver og utrykk, som vi ikke er kjent med i dag i vårt eget språk. En samtale med en nordmann på 1600-tallet hadde vært litt enklere pga. noe mer kjente trekk fra språket i dag. Det danske språket begynte å etablere seg, som har mange likheter med det norske språket i dag. Samtidig hadde det ikke vært like enkelt å forstå muntlig, som skriftlig pga. dialektene. Mange ord kunne lignet, men dialektene hadde vært forskjellige. Dialekter har utviklet seg gjennom årene, og forandret seg mye fra 1600 tallet og til nå.
b) Det norrøne språket begynte gradvis å forsvinne. Da det skimtet tendenser til en ny norsk skriftform, tok det danske skriftspråket over før det i det hele tatt rakk å utvikle seg. Fra 1550 og fram til 1900- tallet var danskspråket nesten enerådende i Norge.
c) Da reformasjonen falt sammen med utbredelsen av boktrykkerkunsten, var viktig for utviklingen av det danske språket. Trykkeriene og setterne hadde svært mye å si for den skriftlige normen som ble utviklet for det danske skriftspråket. Språket i de religiøse skriftene ( Bibelen ), spilte en viktig rolle for den danske skriftnormen.
d) "Selv påvirkningen fra engelsk i vår tid er liten i forhold til den mellomlavtyske påvirkningen."
Grunnen til at mellomlavtysk dominerte i denne perioden, er at hanseatene stod veldig sterkt i Norge. Mange hverdagsord har vi fått fra mellomlavtysk: bukse, kopp, papir og støvel. Og de vanligste verbene: arbeide, bruke, bli, prøve, skaffe, gå og stå. Mange viktige konjunksjoner og adverb har vi også fått fra mellomlavtysk.